App Store

Google Play

NO - Details page - Device banner - 894x1036

Kos deg med ubegrenset tilgang til mer enn 600 000 titler.

Lytt og les ubegrenset

Inger Harriet Hegstad

Camilla visste at hun måtte finne en løsning. Finne ord som Thomas ville akseptere. Samvittigheten lå svart over henne, men hun hadde ikke noe valg. Hun kunne ikke skru tiden tilbake og gjøre gjort ugjort og sagt usagt. Nå gjaldt det å gjøre det beste ut av situasjonen. Thomas roer seg nok når han bare får litt tid, sa hun til seg selv. Thomas gjør alltid det. Ja, mon tro om han gjorde det denne gangen. Aldri hadde hun sett ham så sint og fortvilet. Tenk om han krevde skilsmisse? Hva da? Camilla stoppet brått. Tanken på hva familien ville si, på sin far som ofte skrøt av sin svigersønn og den fine familien. Han ville få sjokk! Fortvilelsen gnaget i henne. Til slutt hevet hun hodet, rettet skuldrene og gikk tilbake til hotellet. Klar til kamp.

Kikki Stormo

Cappelen Damm

Skjebnespill

Nemesis

Talismanen, Daniel ... Ikke glem Talismanen ... I bakgrunnen hørte han Marits stemme, han kjente hånden som grep etter ham idet han falt. Han våknet brått av et forferdelig leven. Noen ropte: - Daniel ... Lukk opp Daniel! Han satte seg opp. Kristian? Han snublet bort til døren og åpnet. Ble brutalt skjøvet til side, idet Kristian trampet inn. - Hvorfor åpner du ikke? Jeg har ropt og ropt, og du ligger bare og sover. Klærne var i uorden, håret strittet og Kristian virket helt forstyrret. - Har du hørt hva som har hendt, Daniel? Daniel ristet på hodet. En følelse av fare grep ham. - Det er Marit. Hun ... hun ligger på sykehuset etter at hun ble banket opp i natt. De ... de vet ikke om hun står det over ...

Talismanen

Daniel lever! Det var det hun måtte tro, og det var det Tilla innerst inne følte. Men hvorfor var han forsvunnet? Hvorfor?? Trodde han selv at han hadde begått ugjerningen? Tilla reiste seg sakte og gned bena for å få i gang blodomløpet. Hentet tarotkortene og satte seg igjen. Med lukkete øyne stokket hun kortene. Igjen og igjen, hele tiden så hun Daniels ansikt for seg. Det alt for bleke ansiktet med mørke, luende øyne. Endelig ... Hun grep et kort og la det ned foran seg. Det var eneboeren. Tankefullt så hun frem for seg. Hadde Daniel trukket seg tilbake for å være alene? Har han funnet seg et ensomt sted i ødemarken, i en hule eller en fjelltopp for å tenke over livet? Og det endelige spørsmålet. Ville han komme tilbake til dem?

Skyggedans

Ole var rastløs og utilfreds, og bekymringene for Daniel lå i ham som et evig mørke. Bare et lys var det i elendigheten og det bar navnet: Stine Iren. Var hun en del av skjebnespillet? Ja, tenkte han. Det måtte være en mening i at halvbrorens datter hadde møtt Daniel. Han husket hva Peder Hansen sa: At forbannelsen kan brytes med giftermål mellom Lilas og hans egen familie. Han hadde endelig innsett at det som var blitt sagt kunne stemme. Bar ikke Daniels mystiske anfall et bevis på det? Men hva kunne han gjøre for å koble ham og Stine Iren sammen?

Sakira

Ibrahim husket det Sakira hadde sagt idet hun ga ham smykket: - Dette er symbolet på at du er hans sønn. Jeg er regnbuen, Ole er slangen, og du, min kjære, er regnbuens sønn. Glem aldri at du er regnbuens sønn, og at jeg alltid er hos deg. Nå kjente han seg svimmel av røkelsen og av hennes nærvær. - Du kom, mor, hvisket han lavt. – Takk, for at du kom. Hun lente seg frem og så intenst på ham. - Og hvordan tar din far det? Godtok han dine krav? - Jeg gjorde som du sa, og fikk ham til å skrive under på dokumentet. Hun dro pusten dypt og lo, en dyp triumferende latter. - Han begynner å bli myk nå, Ole Bjørvik, og du spiller dine kort riktig. Det er godt, min sønn! - Ja, jeg gjør alt hva du forlanger av meg, svarte han lavt, men ... - Men hva? Du tviler vel ikke? Stemmen ble skarp. – Jeg tillater ikke et øyeblikks tvil. Ole Bjørviks svik kommer jeg aldri til å tilgi, og han skal få betale dyrt. Hører du?

Regnbuens sønn

Ruth sto foran speilet. Det hersket ingen tvil om at hun var vakker i den blekgule brudekjolen. Sløret lå som en hvit sky rundt ansiktet. Hun gikk tett inntil speilet og møtte sitt eget blikk. I det kunne hun lese tvil og angst. - Er det virkelig dette jeg vil? spurte hun seg selv. – Kan jeg love Roger på tro og ære å elske ham resten av mitt liv? Eller er jeg for feig til å foreta mine egne valg og leve mitt liv som jeg egentlig vil? Døren gled sakte opp, og inn kom Kristiane...

Brudevalsen

Det nyfødte barnet ga fra seg et lite klynk, og Thomas så på det lille, røde ansiktet. Det var vanskelig å se hvem han lignet på, og sint på seg selv, merket han at han lette etter likhetstrekk med Elmar. Han skammet seg da, men kunne ikke la det være. Han så jordmoren forsvinne med sønnen, og vendte seg mot Camilla. Plantet et kyss på pannen hennes og hvisket: - Takk, Camilla ... Hun møtte blikket hans og holdt det et øyeblikk. I det kunne han lese sine egne tanker ...

Ondskapens ansikt

Tilla kjempet en indre kamp. Løftet til Ole, hva betydde det i forhold til at menneskeliv kunne gå tapt? Ole kunne komme til å miste sin sønn for alltid, hvis Daniel ikke fikk vite sannheten. Men hvordan ville Daniel reagere når han fikk vite at Stine Iren var den som kunne slette ut ondskapen for alltid? Tilla så på ham med sitt mørke, uutgrunnelige blikk, la hånden over hans og sa mildt: - Jeg vet hvordan vi kan få slutt på dette, Daniel, og det vil jeg si at nå bryter jeg et løfte, og det er noe jeg aldri pleier å gjøre. Er du sterk nok til å ta imot det jeg har å fortelle?

Tilla

Thomas befant seg i sin egen verden der han kjørte tilbake til Trondheim. Problemene lå i kø foran ham, men han skjøv dem fra seg. Han ville ikke ta bekymringene på forskudd nå. Kvinnen han elsket kunne han få hvis han spilte kortene riktig. Alt annet kom i annen rekke. Marita hadde riktignok ikke lovet ham noe, bare sagt at hun ønsket å bli kjent med ham, så fikk tiden vise: - Men først må du rydde opp i problemene dine, han hun sagt før han gikk. – Jeg vil ikke ha noe forhold til deg, før jeg vet at jeg kan stole på at det du sier er sant! Han respekterte henne for det, og sverget ved alt som var hellig at han ikke skulle skuffe henne. Han ville ha henne, så fikk han heller ta det som kom.

Mørke krefter

Thomas så Inge Martinsen forlate butikken. Hva ville Martinsen dem nå? Han var drapsetterforsker. Hvorfor skulle han ta seg av en fillesak som forsvinningsnummeret til Camilla? Hvis han hadde hatt nyheter, ville han jo ha bedt om å få snakke med meg, tenkte Thomas forundret. Kanskje han tror at jeg har gjort henne noe, tenkte han sløvt. Så gikk selve betydningen av tanken opp for ham i all sin grusomhet. Tenk om Camilla og Johannes var forsvunnet for godt? Hvem ville da først bli mistenkt? Ikke minst med tanke på bruddet mellom dem. Hennes mann selvfølgelig ...