App Store

Google Play

NO - Details page - Device banner - 894x1036

Kos deg med ubegrenset tilgang til mer enn 600 000 titler.

Lytt og les ubegrenset

Christin Grilstad Prøis

Ungjenta Annabella er i kjøkkentjeneste på Jarlsberg hovedgård og drømmer om å bli grevinnens hoffpike, da en hendelse tvinger henne til å flykte. Flukten fører henne til Svelvigen, der hun blir tatt under vertshuskvinnen Johannes vinger. Her prøver hun å stable sammen et nytt liv, samtidig som hun stadig må se seg over skulderen etter forfølgere. Annabellas hender knyttet seg. Innhentet det henne nå? Måtte hun igjen flykte? Hun slo hendene for kinnene og skalv. Lensmannen kom til å eskortere henne ut av bygda, eller enda verre. Om episoden på Jarlsberg hadde nådd Svelvigen, så ventet kasjotten.

Cappelen Damm

Annabella

Flukten

En farende fant kommer til Svelvigen. Med seg har han en vanskjøttet hund og et blikk av gjenkjennelse når han får se vertshuspiken med det røde håret. Annabella får sin straff for å ha overfalt Hans Thorvaldsen: åtte fremmøter hos presten, som skal sørge for å gi henne «sjelelige formaninger». Men straffen blir ganske annerledes enn hun har sett for seg. Siden hun antagelig så forvirret ut, forklarte presten sommerfuglenes livsgang. Hun lyttet nøye. Fra larve til puppe til sommerfugl. Det var så rørende at hun måtte ta seg sammen for ikke å bli blank i øynene. Det var liksom noe håpefullt over det. Om man kom til denne jammerdal som en ussel åme, kunne man likevel ende som en vakker sommerfugl.

Sommerfugldans

Grevens vakter er i Svelvigen for å lete etter en skinnpung med penger i, og troskyldige Baste har bare ett svar å komme med når de spør om han har sett noe slikt: Ja! Annabella blir hjelpeløst vitne til den brutale behandlingen han blir utsatt for, og hun må ta en vanskelig beslutning for å redde ham. Hun må vise seg for vaktene, og dermed risikere å avsløre seg selv. – Vis oss pengene! På skjelvende ben tumlet hun bort til skrenten. Hvis Herren i det høye trengte å utføre et mirakel, var dette en storartet anledning. Om pengene lå i hulen, skulle hun aldri mer si et eneste uhederlig ord, hun skulle gå til messe hver søndag og ydmykt be sitt fadervår morgen og kveld, ja gjerne midt på dagen også, om nødvendig. Allmektige Gud Fader i det høye, hvisket hun lydløst. Jeg ber deg, for om pengene ikke er der, er det ute med meg.

Skatten

En disputt mellom Baste og Johanne etterlater gutten utrøstelig og innelukket. Annabella vet ikke sin arme råd og tyr til slutt til frøken Anna for hjelp. Annas milde vesen – og en konkylie – bringer Baste ut av tungsinnet. Annabella har pliktskyldig løpt med beskjeder mellom Anna og Lars, men nå begynner hun å få nok. – Gå, sa Anna utålmodig. – Si at han må komme. Nå! Og hun gikk. Hun løp ikke, for til det var hun for skuffet. Hun følte seg som verdens største tåpe. Visst var Anna en engel, men en engel som visste hvordan hun skulle få det slik hun ville, og selv var hun ikke annet enn en budbringer.

En reddende engel

Anna er desperat etter å unngå giftermål med herr Mathiesen. Ingen av forsøkene på å få ham til å miste interessen har så langt ført frem, men nå ser hun en mulig løsning i overtollbetjentens nye husholderske, jomfru Barbara. Begravelsen til Lisells far er overstått. I tomrommet etter ham ligger sorgen, savnet og ensomheten. Og hvordan skal moren klare seg på det avsidesliggende torpet? Når alt synes som mest håpløst, kommer det en dårlig nyhet. Hun vendte blikket mot byen Tønsberg, som lå langt der nede. Hun gruet for å komme hjem, gruet for å fortelle moren om det inntrufne, for hvor mye var moren i stand til å tåle? Farens bortgang. Peers endelikt. Og nå dette. Om ti dager måtte de være ute, og hun hadde ikke en eneste idé om hvordan de skulle løse det.

På egne ben

Annabella får stadig påminnelser om at hun ikke kan føle seg helt trygg i Svelvigen. Nå har noen av soldatene i Svelvigen Sjøbatteri kommet farlig nær sannheten om Annabellas bakgrunn. Lensmann Fron har sett seg alvorlig lei av de evinnelige konfliktene mellom Johanne og Olea Commersøen, og tyr til drastiske virkemidler for å få fred. – Uoverensstemmelsen dere imellom har gått for langt, tordnet han, og Johanne stanset øyeblikkelig kavingen. – Og for det arresterer De meg? De skulle heller arrestere a Olea. Johanne så bedende på lensmannen, som fremdeles holdt et fast grep om armen hennes. – Det har jeg allerede gjort, fnyste han. – Og nå skal dere to få sitte i arresten sammen til dere finner ut av det. Han åpnet døra og trakk henne med ut. – Og dere slipper ikke ut før dere har blitt forlikt og oppfører dere som folk!

Som hund og katt

Annabella får et tilbud som vil sikre både hennes fremtid og fremtiden til Johanne og Baste. Samtidig har hjertet hennes begynt å banke for den hardt skadde soldaten som ligger på kvisten i Revehiet. Lykken som hadde fylt henne, rislet ut mellom fingrene hennes som sandkorn, hun ble dratt i to, slitt i stykker. Hvor vanvittig var det ikke at alt dette skjedde på én og samme dag? To menn som begge ville ha henne. Skulle hun sikre seg og bli i Svelvigen, eller skulle hun følge hjertet sitt og dra? Hun presset hånden mot brystet. Det ble for mye. Det var ikke et mulig valg å ta.

En vanskelig beslutning

Annabella kan ikke tro sitt eget hell da frøken Anna ber henne med seg til Drammen som anstand, for å besøke sin venninne Gunhilde. Full av forventning om å få se Zakarias igjen, og over det forestående oppholdet i fornemme omgivelser, ankommer hun den staselige Gulskogen gård. – Var det det beste din far greide å hoste opp? lo Gunhilde. – Vel, det forteller meg hvilken guds lykke det var at jeg kom meg vekk fra Svelvigen. Noe så loslitt har jeg ikke sett på lenge. Gunhildes stemme lød oppgitt. Annabella kikket raskt nedover søndagsstakken. Visstnok var den rufset i nederkant, men den var da ikke loslitt. Nå var det Anna som lo der inne. Lo hun av henne? Av det Gunhilde hadde sagt?

Bak fasaden

Annabella slipper alt hun har i hendene da det kommer bud fra Lovise om at Bertes fødsel er i gang. Hun vet utmerket godt at hun ikke har stort å stille opp med under en fødsel, men hun bare må komme seg til venninnen, og det med det samme. Hun skalv da hun ti minutter senere sto utenfor Lovises tømmerstue og løftet hånden for å knakke på døra. Det var stille innenfor. Det kunne bety at fødselen slett ikke var i gang, men om det var tilfellet, var heller ikke det bra. Det gjorde ikke Berte godt å bære barnet. Kroppen hennes protesterte, hun ble syk av å ha barnet inni seg. Annabella trakk pusten dypt og banket på, og da ingen svarte, åpnet hun døra og steg inn.

Et barn er født

Annabella er innlosjert i prestegården. Hun forstår først ikke helt hva hun gjør der, men så blir det klart at presten mener hun kan passe til å gå den unge botanikeren Christen Smith til hånde. Det er først senere hun forstår at Johanne hadde sine egne grunner for oppholdet. Sakte vendte hun seg mot Revehiet, som lå rett bortenfor. Johannes plutselige iver etter å få henne av gårde. Minuttene hun hadde ventet i prestens entré, mens Johanne snakket med presten alene. Alt falt på plass nå. Johanne hadde visst at Zakarias var i Svelvigen. Det var derfor hun hadde blitt innlosjert hos presten.